Jeg har lagt ut masse bilder av kjolene mine på fb.
torsdag 26. august 2010
tirsdag 24. august 2010
fredag 20. august 2010
Barnetøy
Jeg har laget litt barnetøy de siste dagene og mer kommer det garantert til å bli. Siden mine barn er langt over str. 92 og jeg ikke forventer å få barnebarn på mange år enda, har jeg planer om å lage barneklær for salg. Til nå har det blitt tre plagg - 1 til jente og 2 til gutt.
Rundskåret skjørt av gjenbruksstoff kr 150
Skjorte med vest forran og brodert kanin på ryggen delvis gjenbruk kr 350,-
Jakke i ull med hette og applikert isbjørn. Fôret med gjenbrukt bommullsstoff kr 499,-
Porto kommer i tillegg og varene må betales før de sendes fra meg.
Rundskåret skjørt av gjenbruksstoff kr 150
Skjorte med vest forran og brodert kanin på ryggen delvis gjenbruk kr 350,-
søndag 13. juni 2010
Empir
Laget denne artikkelen til årets Kjæmpestaden i Arendal...
Mote fra 1795 til 1825
På midten av 1700-tallet utviklet arkeologien seg til en egen vitenskap. På samme tid begynte mann å grave ut byene Herculaneum og Pompeii i Italia. Disse byene ble som kjent begravd under aske og stein da vulkanen Vesuv hadde utbrudd i år 79 e.Kr.
Funnet at disse ble spredt over hele Europa via skisser og trykk eller gjenstander fra byene. ”De vakre kvinnene fra Pompeii” ble et begrep og har sin opprinnelse i alle veggmaleriene og dekorasjonene man fant av vakre kvinner kledd i flagrende gevanter. Under den franske revolusjon på slutten av 1700-tallet flyttet motesenteret, fra Frankrike til England. Dermed fikk man en mer uformell og landlig stil. Dette var med på å påvirke moten i Europa sammen med de antikke statuene.
Smale kjoler med høye liv
Resultatet av denne stilendringen ser man på slutten av 1700-tallet. Man gikk bort fra de store franske draktene som krevde enorme mengder med silkestoff samt korsett og hoftestativ. I stedet fikk man smale kjoler med høye liv som krevde mindre stoff og ikke noe stativ. Forløperen til empiredrakten kaltes ”Round gown”. Den hadde fremdeles volum bak med mye vidde, men den hadde også høyt liv og lange ermer
Etter hvert ble draktene mer og mer likt det man så avbildet fra Italia og Hellas. Silhuetten ble smal, skjørtene trangere og kjolelivet hevet seg til det vi i dag kaller Direktoire og Empire.
Misforståelse ga hvit mote
Hvitt ble den foretrukne fargen fordi statuene og freskene hadde mistet fargen og man derfor trodde at det var hvitt som var motefargen i det gamle Italia og Hellas. Dette var helt feil for jo mer farge man brukte i Romertiden jo dyrere var plaggene fordi det var dyrt å farge stoffer. De stoffene som var mest blasse tilhørte tjenerskapet fordi de ble farget til slutt. På grunn av denne misforståelsen ble hvitt motefarge og symbolet på empirstilen.
Direktoire og Empire
De første empirekjolene hadde svært høyt liv og var laget i tynn musselin eller indisk bomull. Stoffene skulle drapere seg rundt kroppen uten å fremheve formene. Disse kjolene kalles ”chemise” (underkjole). Det var et passende navn da de var svært tynne og avslørende, og kunne mest sammenlignes med underkjolene fra 1700-tallet. Denne moten varte ikke særlig lenge fordi kjolene var kalde og ikke passet til det europeiske klimaet. For at det ikke skulle bli alt for kaldt, brukte man store sjal i ull som man draperte rundt skuldrene. Dette var også noe man mente at de brukte i antikken. Etter hvert som Napoleon vant frem i Europa ble det også vanlig med militære detaljer i kvinnedraktene, slik som spenserjakker med metallknapper noe vi fremdels bruker i dag på jakka til Åmli (Aust-Agder) bunaden.
Importforbud i Frankrike
Etter at Napoleon kronet seg selv til keiser i Frankrike på begynnelsen av 1800-tallet, ble det i Frankrike forbudt å imponere stoffer fra England og de engelske koloniene (deler av USA og India). Dette ble gjort for å øke fransk produksjon av stoff. Det ble på nytt vanlig med fargerike silkestoffer ved hoffet og dette gjør at den franske moten skiller seg ut fra den europeiske på denne tiden. De vanligste franske mønstrene var striper samt geometriske mønstre fra Egypt og Hellas. Denne moten spredte seg sakte men sikkert over hele Europa fordi den var mer praktisk i forhold til klimaet og i 1820 hadde silken igjen overtatt. Etter hvert ble kjolene mer fargerike og de fikk videre skjørt og lenger ermer.
Lag din egen kjole
Dersom man ønsker å lage seg en kjole fra begynnelsen av 1800-tallet er det mange måter å få frem på. Det aller første man må gjøre er å finne ut hvilke samfunnslag man ønsker å ta utgangspunkt i. Hvis man ønsker å være arbeider holder det med en serklignende kjole (underkjole) i bomull. Eventuelt kan man bruke understakken til Aust-Agder bunad sammen med en hvit bluse. Husk at arbeiderne ikke hadde samme forhold til mote som andre samfunnslag og at plaggene ofte var avlagte plagg fra borgere og høyere samfunnslag. De finere damene gikk med tynne kjoler og disse finner man mønster på både i bøker og mønsterkataloger. Dersom man har liten erfaring med søm av klær bør man ta utgangspunkt i et mønster. Tilbehør til en fin dame er ballerinasko, liten enkel veske, parasoll, lange hansker, vifte, halsgropsmykker og nåler. På hode har man en kyselignende hatt med store bremmer.
Herreklær for fattige og rike
Det var også stor klasseforskjell hos mennene. En fattiggutt gikk ofte i skjorte og knebukser mens en herremann brukte dobbeltspent livkjole med slag og krave. Den gikk til litt over livet foran og hadde skjørt bak som rakk ned til kneet samt smale ermer som var vide øverst. I tillegg brukte man kravatt som var et sammenbrettet tørkle, i halsen, korte og halvlange underbukser, korte skjorter med høy ståkrage som hadde stive hjørner. Buksene kunne være både lange og knebukser men det var de lange som var mest vanlig. De hadde svært høyt liv og skulle nesten virke pålimt. I Frankrike ble knebukser brukt som skjellsord etter revolusjonen fordi det var de rike som brukte knebukser mens arbeiderne brukte lange bukser. Det er dessverre vanskelig å finne gode og enkle mønster på herreklær.
Mønstre som er gode å ta utgangspunkt er:
Butterick http://butterick.mccall.com/historical-pages-385.php?list=0
McCall’s http://mccallpattern.mccall.com/historical-pages-493.php
Simplicity http://www.simplicitynewlook.com/index.php?main_page=index&cPath=4_5_6
Burda har også mønster til diverse kjoler og herredrakter men disse er ikke historisk korrekte, da man bruker både glidelås og strykeinnlegg, noe som ikke var tatt i bruk på denne tiden.
Mote fra 1795 til 1825
På midten av 1700-tallet utviklet arkeologien seg til en egen vitenskap. På samme tid begynte mann å grave ut byene Herculaneum og Pompeii i Italia. Disse byene ble som kjent begravd under aske og stein da vulkanen Vesuv hadde utbrudd i år 79 e.Kr.
Funnet at disse ble spredt over hele Europa via skisser og trykk eller gjenstander fra byene. ”De vakre kvinnene fra Pompeii” ble et begrep og har sin opprinnelse i alle veggmaleriene og dekorasjonene man fant av vakre kvinner kledd i flagrende gevanter. Under den franske revolusjon på slutten av 1700-tallet flyttet motesenteret, fra Frankrike til England. Dermed fikk man en mer uformell og landlig stil. Dette var med på å påvirke moten i Europa sammen med de antikke statuene.
Smale kjoler med høye liv
Resultatet av denne stilendringen ser man på slutten av 1700-tallet. Man gikk bort fra de store franske draktene som krevde enorme mengder med silkestoff samt korsett og hoftestativ. I stedet fikk man smale kjoler med høye liv som krevde mindre stoff og ikke noe stativ. Forløperen til empiredrakten kaltes ”Round gown”. Den hadde fremdeles volum bak med mye vidde, men den hadde også høyt liv og lange ermer
Etter hvert ble draktene mer og mer likt det man så avbildet fra Italia og Hellas. Silhuetten ble smal, skjørtene trangere og kjolelivet hevet seg til det vi i dag kaller Direktoire og Empire.
Misforståelse ga hvit mote
Hvitt ble den foretrukne fargen fordi statuene og freskene hadde mistet fargen og man derfor trodde at det var hvitt som var motefargen i det gamle Italia og Hellas. Dette var helt feil for jo mer farge man brukte i Romertiden jo dyrere var plaggene fordi det var dyrt å farge stoffer. De stoffene som var mest blasse tilhørte tjenerskapet fordi de ble farget til slutt. På grunn av denne misforståelsen ble hvitt motefarge og symbolet på empirstilen.
Direktoire og Empire
De første empirekjolene hadde svært høyt liv og var laget i tynn musselin eller indisk bomull. Stoffene skulle drapere seg rundt kroppen uten å fremheve formene. Disse kjolene kalles ”chemise” (underkjole). Det var et passende navn da de var svært tynne og avslørende, og kunne mest sammenlignes med underkjolene fra 1700-tallet. Denne moten varte ikke særlig lenge fordi kjolene var kalde og ikke passet til det europeiske klimaet. For at det ikke skulle bli alt for kaldt, brukte man store sjal i ull som man draperte rundt skuldrene. Dette var også noe man mente at de brukte i antikken. Etter hvert som Napoleon vant frem i Europa ble det også vanlig med militære detaljer i kvinnedraktene, slik som spenserjakker med metallknapper noe vi fremdels bruker i dag på jakka til Åmli (Aust-Agder) bunaden.
Importforbud i Frankrike
Etter at Napoleon kronet seg selv til keiser i Frankrike på begynnelsen av 1800-tallet, ble det i Frankrike forbudt å imponere stoffer fra England og de engelske koloniene (deler av USA og India). Dette ble gjort for å øke fransk produksjon av stoff. Det ble på nytt vanlig med fargerike silkestoffer ved hoffet og dette gjør at den franske moten skiller seg ut fra den europeiske på denne tiden. De vanligste franske mønstrene var striper samt geometriske mønstre fra Egypt og Hellas. Denne moten spredte seg sakte men sikkert over hele Europa fordi den var mer praktisk i forhold til klimaet og i 1820 hadde silken igjen overtatt. Etter hvert ble kjolene mer fargerike og de fikk videre skjørt og lenger ermer.
Lag din egen kjole
Dersom man ønsker å lage seg en kjole fra begynnelsen av 1800-tallet er det mange måter å få frem på. Det aller første man må gjøre er å finne ut hvilke samfunnslag man ønsker å ta utgangspunkt i. Hvis man ønsker å være arbeider holder det med en serklignende kjole (underkjole) i bomull. Eventuelt kan man bruke understakken til Aust-Agder bunad sammen med en hvit bluse. Husk at arbeiderne ikke hadde samme forhold til mote som andre samfunnslag og at plaggene ofte var avlagte plagg fra borgere og høyere samfunnslag. De finere damene gikk med tynne kjoler og disse finner man mønster på både i bøker og mønsterkataloger. Dersom man har liten erfaring med søm av klær bør man ta utgangspunkt i et mønster. Tilbehør til en fin dame er ballerinasko, liten enkel veske, parasoll, lange hansker, vifte, halsgropsmykker og nåler. På hode har man en kyselignende hatt med store bremmer.
Herreklær for fattige og rike
Det var også stor klasseforskjell hos mennene. En fattiggutt gikk ofte i skjorte og knebukser mens en herremann brukte dobbeltspent livkjole med slag og krave. Den gikk til litt over livet foran og hadde skjørt bak som rakk ned til kneet samt smale ermer som var vide øverst. I tillegg brukte man kravatt som var et sammenbrettet tørkle, i halsen, korte og halvlange underbukser, korte skjorter med høy ståkrage som hadde stive hjørner. Buksene kunne være både lange og knebukser men det var de lange som var mest vanlig. De hadde svært høyt liv og skulle nesten virke pålimt. I Frankrike ble knebukser brukt som skjellsord etter revolusjonen fordi det var de rike som brukte knebukser mens arbeiderne brukte lange bukser. Det er dessverre vanskelig å finne gode og enkle mønster på herreklær.
Mønstre som er gode å ta utgangspunkt er:
Butterick http://butterick.mccall.com/historical-pages-385.php?list=0
McCall’s http://mccallpattern.mccall.com/historical-pages-493.php
Simplicity http://www.simplicitynewlook.com/index.php?main_page=index&cPath=4_5_6
Burda har også mønster til diverse kjoler og herredrakter men disse er ikke historisk korrekte, da man bruker både glidelås og strykeinnlegg, noe som ikke var tatt i bruk på denne tiden.
lørdag 12. juni 2010
Begynner på nytt
Det er lenge siden jeg har skrevet her inne og derfor velger jeg å begynne litt på nytt. I vinter har jeg gått på kurs i drakthistorie via Prøverommet på Den Norske Opera. Vi har hatt tre samlinger og dette har vært svært lærerikt da jeg har lært kjempemasse og nå vet at jeg har greie på det jeg snakker om innen drakthistorie.
I våres har jeg hatt "kurs" i historiske drakter i Arendal. Dette har vært et tilbud for de som ønsker å sy seg antrekk til Kjæmpestaden som arrangeres i Arendal 19. og 20. juli i år. Dette arrangementet tar utgangspunkt empiren og det meste av Arendal sentrum går ca 200 år tilbake i tiden. Damene som har vært på kurs har sydd seg kjoler og skjørt.
Jeg holder også på å sy meg ny kjole i empir-stil. Jeg har alltid sakt at jeg aldri vil ha empirkjole for jeg liker ikke det høye livet, men i år fant jeg et kjempesøtt mønster som jeg ville sy og dermed var det bare å sette igang. Jeg er nesten ferdig med selve kjolen og holder på med "overdelen". Jeg skal ta bilder så fort det blir fint vær igjen. Mye av denne bloggen kommer nok til å handle om hvordan jeg syr disse kjolene og draktene - jeg prøver å gjøre det mest mulig historisk selv om jeg bruker symaskin på noen av sømmene.
I våres har jeg hatt "kurs" i historiske drakter i Arendal. Dette har vært et tilbud for de som ønsker å sy seg antrekk til Kjæmpestaden som arrangeres i Arendal 19. og 20. juli i år. Dette arrangementet tar utgangspunkt empiren og det meste av Arendal sentrum går ca 200 år tilbake i tiden. Damene som har vært på kurs har sydd seg kjoler og skjørt.
Jeg holder også på å sy meg ny kjole i empir-stil. Jeg har alltid sakt at jeg aldri vil ha empirkjole for jeg liker ikke det høye livet, men i år fant jeg et kjempesøtt mønster som jeg ville sy og dermed var det bare å sette igang. Jeg er nesten ferdig med selve kjolen og holder på med "overdelen". Jeg skal ta bilder så fort det blir fint vær igjen. Mye av denne bloggen kommer nok til å handle om hvordan jeg syr disse kjolene og draktene - jeg prøver å gjøre det mest mulig historisk selv om jeg bruker symaskin på noen av sømmene.
søndag 25. januar 2009
Om meg
Hei
Jeg heter Bjørg Hilde Berg og bor i Arendal kommune. Jeg har vært født i 45 år, gift med Arne Johan og har to barn (Kai Gunnar og Tonje) 4 hester (Sara og Brårviks Balio Cassica - Cassi som er mor og datter tinker, Linca Landlyst som er New Forest og Maestoso Balaton som er Lippizaner) samt en liten jyde (Maskott) som bor her på ubestemt tid. I tillegg består husstanden av 2 katter.
Jeg driver egen systue (Bjørg Hilde's Systue) og holder for tiden på å utdanne meg til kostymesyer. Jeg har sydd siden 1990 år og har i tillegg til å sy bunader, klær og andre ting, sydd flere historiske drakter til meg og min mann. Jeg har også sydd uniformer og uniformsdeler til kanonjolla i Risør samt andre kunder.
Jeg vil også karekteirsere meg selv som hobby tekstilkunstner. Jeg lager veggbilder med applikasjoner og broderier på min egen måte selv om insperasjonen hentes fra andre kunstnere foreløbig. Jeg har en Pfaff Creative Vision symaskin som jeg er veldig glad i. Den kan både brodere og sy pluss at jeg kan redigere stingene som ligger maskinen dersom jeg har behov for det. I tillegg er jeg veldig glad i å bruke vannløslige pastellkritt som jeg fikserer med styrkejern.
Alt dette kommer jeg tilbake til. Jeg skal love dere at jeg skal legge inn både bilder og kommentarer på arbeide mine etter hvert.
Vennlig hilsen Bjørg Hilde
Jeg heter Bjørg Hilde Berg og bor i Arendal kommune. Jeg har vært født i 45 år, gift med Arne Johan og har to barn (Kai Gunnar og Tonje) 4 hester (Sara og Brårviks Balio Cassica - Cassi som er mor og datter tinker, Linca Landlyst som er New Forest og Maestoso Balaton som er Lippizaner) samt en liten jyde (Maskott) som bor her på ubestemt tid. I tillegg består husstanden av 2 katter.
Jeg driver egen systue (Bjørg Hilde's Systue) og holder for tiden på å utdanne meg til kostymesyer. Jeg har sydd siden 1990 år og har i tillegg til å sy bunader, klær og andre ting, sydd flere historiske drakter til meg og min mann. Jeg har også sydd uniformer og uniformsdeler til kanonjolla i Risør samt andre kunder.
Jeg vil også karekteirsere meg selv som hobby tekstilkunstner. Jeg lager veggbilder med applikasjoner og broderier på min egen måte selv om insperasjonen hentes fra andre kunstnere foreløbig. Jeg har en Pfaff Creative Vision symaskin som jeg er veldig glad i. Den kan både brodere og sy pluss at jeg kan redigere stingene som ligger maskinen dersom jeg har behov for det. I tillegg er jeg veldig glad i å bruke vannløslige pastellkritt som jeg fikserer med styrkejern.
Alt dette kommer jeg tilbake til. Jeg skal love dere at jeg skal legge inn både bilder og kommentarer på arbeide mine etter hvert.
Vennlig hilsen Bjørg Hilde
Abonner på:
Innlegg (Atom)